Norges våpenskjold
Et av de mest nordlige landene i Europa, beleilig plassert på den skandinaviske halvøya, kan med rette være stolt av den århundrer gamle historien til statssymbolene. Historikere hevder at Norges våpenskjold er et av de eldste i den gamle verden, symbolene som ligger på den, og fargepaletten med utsøkte kongefarger vitner tydelig om dette.
Under pålitelig beskyttelse
Primærfargene og symbolene på det norske våpenskjoldet bestemmes av relevant lov og kongelig resolusjon vedtatt i det fjerne 1937. I henhold til beskrivelsen som er nedfelt i denne forskriften, adoptert på høyeste nivå, inntar en kronet løve med gylden farge en sentral plass på Norges våpenskjold. I forpote holder han en øks, dessuten et våpen i sølvfarge og et hilt av gull. Løven er avbildet mot et skarlagensrødt skjold - denne formen for våpenskjold er en annen forutsetning. I tillegg er skjoldet til det norske hovedsymbolet for landet kronet med en krone som har et kors og en makt.
Alle endringer i det nasjonale emblemet må gjennomgå koordinering med Utenriksdepartementet, unntatt i spesielle tilfeller.
Bildet av det offisielle symbolet på Norge vises på statsforseglingen. Den skildrer et våpenskjold kronet av en krone, og i en sirkel er tittelen og navnet på monarken som for tiden styrer landet skrevet.
Norske historier
Forskere av historiske kronikker og dokumenter kom til den konklusjon at løven først tok plass på våpenskjoldet til kongene av Norge på slutten av XII-tallet. Den første som bestemte seg for å ta dette formidable dyret på skjoldet deres ble bestemt av kong Haakon Haakonsson, og deretter fortsatte arvingen, kong Magnus lovgiver, tradisjonen videre. Og allerede barnebarnet til Haakon bevæpnet den kongelige løven med en stridsøks og kronet den..
Det stolte, formidable dyret fra de tropiske landene, ifølge ideene fra de nordlige folkeslag, ble ansett som uovervinnelig. Hans opptreden på offisielle emblemer og skjold ble dermed et symbol på styrke, mot og uovervinnelighet. Øksens utseende skyldtes at for det første dette våpenet var en favoritt blant nordmennene, og for det andre var det dette attributtet som Norges viktigste himmelske beskytter hadde - St. Olav.
På en gang ble øksen litt skiftet - håndtaket hennes ble forlenget, på en gang begynte øksen å ligne en klynge. Så, i 1844, returnerte kongen ved sitt dekret kamputseendet til sitt kampvåpen.
Norge mistet sin uavhengighet og følgelig sitt hovedsymbol, frivillig eller ufrivillig med forskjellige fagforeninger. Begynnelsen av det tjuende århundre brakte landet etterlengtet uavhengighet. Norge gjenvinner konstitusjonell monarkistatus.
Den nye kongen av landet med det legendariske navnet Haakon VII godkjente utkastet til et nytt gammelt våpenskjold. Siden den gang har det offisielle symbolet på landet gjennomgått mindre endringer..
Bilder -
