Forsteder til Bukhara
Kulturlaget på territoriet til denne usbekiske byen er omtrent to titalls meter - det er på en slik dybde at arkeologer her finner restene av bygninger og strukturer, gamle mynter, redskaper og redskaper som dateres fra minst det 4. århundre f.Kr. I forstedene til Bukhara er det også bevart mange gamle severdigheter, som interessen til alle turister som besøker Usbekistan alltid er stor..
Tidens gråhårede verge
Denne forstaden Bukhara fikk status som en by på 80-tallet av forrige århundre, men den ble grunnlagt mange århundrer før på 800-tallet. Vabkents storhetstid kom i Karakhanid-tiden, det turkiske dynastiet som regjerte fra det 9. til det 12. århundre. Det var da de bygde en praktfull moske, som det i dag bare er en minaret fra. Høyden på den praktfulle strukturen når nesten førti meter, og fôret er polerte steiner av riktig form, lagt ut i et sjakkbrettmønster som teglverk. Inskripsjonen helt øverst er laget av utskårne terrakotta. Den sier at minareten i forstedene til Bukhara ble bygget av den øverste Bukhara-tjenestemannen i 1199 e.Kr..
I kjølvannet av Dervish Order
Muslimske asketiske munker ble kalt dervisher, og deres tilflukt i Usbekistan lå i en forstad til Bukhara, fem kilometer vest for sentrum. Landsbyen heter Sumitan, og den viktigste arkitektoniske attraksjonen er oppført som et UNESCOs verdensarvliste i dag..
Det arkitektoniske komplekset Chor-Bakr er en nekropolis, hvor konstruksjonen begynte under samanidene på 900-tallet av en ny tid. De fire brødrene Necropolis er gravplassen til Abu Bakr Saad, en etterkommer av en lokal profet. En gang grunnla denne mannen dynastiet til Djuybar Seyyids.
De dødes by kalles nekropolis, der det er gater og gårdsplasser, gravsteiner og dahms. Sentrum av de dødes by er en moske, madrassah og klosteret der dervishene bodde. Fasadene til moskeen og khanaki er laget i form av portaler med buer, og sideveggene har to lag med loggier.
Et annet kultensemble av dervisher heter Baha ad-Din. Den består av en tradisjonell madrassah ved en moske og en minaret. Baha al-Din, som ble oppført i første halvdel av 1500-tallet, inntar også en ærefull plass på UNESCOs verdensarvsteder.