På Phangan er det i prinsippet ingenting i stor skala eller storslått, noe som ikke er overraskende, gitt størrelsen på selve øya og arten av dens opprinnelse. Så du ikke smigrer deg selv - ånden er ikke fantastisk. Det ser ujevnt ut, både på bildet og i virkeligheten, selv om du besøker det ikke i den tørre årstiden. Prøv å komme hit før mars, ellers blir det ikke mye igjen av ham. I tillegg til selve fossen og et par skrifter langs elvebunnen, er det i dalen organisert noe som en fornøyelsespark med en strikk og barer, en kunstig demning og piknikbord.
Innholdet i artikkelen
Wang Sai Foss
Om en fornøyelsespark - det er sagt mye. På den ene siden - ja, det er plass til fotturer, og barer som er utformet som øybungalower med palmetakstak og glidelåser som er strukket mellom trærne, det er til og med en bar på treet, men alt dette er ennå ikke fullført. Parkens territorium ser ut som et hage til en ny bygning, når det ikke er flere anleggsmaskiner og folk i vester, men gress og trær har ennå ikke klart å vokse. Det er mistanke om at dette skyldes sesongregn som eroderer alt som er i dalen, inkludert en nyplantet plen. Det er heller ingen besøkende, hvorfra følelsen av forlatelse fortsatt intensiveres. Det vil si at det ikke lenger er en naturlig attraksjon, men heller ikke et sivilisert sted, verken her eller her.
Hovedfossen, direkte Wang Sai, var godt dyrket, jeg har til og med en mistanke om at de pumper vann oppover med en pumpe. Personlig er jeg noe avsky over de nesten perfekt flate linjene med steiner som ble bunnen av stupet med en foss og all denne kunstigheten. Hvis du planlegger å se på fossen oppstrøms og svømme i skålen, må du hoppe på elvebunnen og store steinblokker i omtrent 30 minutter. Fonten er god der, og vannet er mye renere enn det i nærheten av Wang Sai.
Generelt har stedet potensiale, kanskje vil Thailendere finne ut hvordan de skal grønn den sentrale delen av parken og generelt bringe alt til tankene. Wang Sai på Koh Phangan er et syn hvorfra blandede følelser forblir, det virker som den delvis realiserte utvendige dekorasjonen viser at ideen om hageanlegg er interessant, men hittil slår sand masse betong blandet med betong og armering her. Opptoget, mildt sagt, er kjedelig og du må lete lenge etter en vinkel slik at når du skyter ikke noe av dette kommer inn i rammen.
Kjør til fossen
Du må sykle til du kommer til en blindvei
Wang Sai Foss ved Phangan
Jeg kan ikke annet enn å nevne en slik nyanse. Som sagt er det en annen foss med en skål oppstrøms. Og det er ham som mange kaller Wang Sai. Dessverre kom jeg ikke dit, jeg visste ikke at det var noe annet der. Men jeg tok et bilde av kolleger slik at du forstår hva det handler om. Så hva slags foss er Wang Sai, jeg vet ikke, så vi vil anta at det er to 🙂
Skålen i den tørre sesongen ser mye verre ut enn på bildet, det vil være umulig å svømme.
Bolle og andre fossefall Wang Sai
Informasjon å besøke
Inngangen til parkområdet er gratis, parkering er stor og gratis. Fra hovedveien må du kjøre litt dypere inn i dalen til du treffer frontporten. Hele infrastrukturen til stedet ligger der innenfor en radius på hundre meter, det vil si at alt er veldig nært. Med unntak av skrifttypen, som vil være trekking i en halv time.
Det er et kontor i territoriet hvor du vil bli tilbudt flere klatremuligheter sammen med leie av utstyr, og flere zip-linjer eller, etter vår mening, traller (kostnadene er lavere på bildet).
Denne fossen ligger i nærheten av den populære og berømte Mae Haad Beach, som noen ganger kalles visittkortet til Phangan. Gå dit.
På kartet
Kart over parken i nærheten av Wang Sai Foss
Kart over parken i nærheten av Wang Sai Foss:
