Det hendte slik at så snart ideen oppstod for å avsløre hans lille hemmelighet om formålet med denne bloggen, trakk det opp en konkurranse «Bloggers mest elskede drøm». Derfor bestemte jeg meg for å delta i konkurransen, og samtidig skrive om hvorfor jeg begynte å holde denne bloggen, snakke om drømmen min, så å si.
Så vidt jeg kan huske, kunne jeg ikke sitte på ett sted på lenge, veien ringte meg stadig på veien. Vet du tilstanden til veien? Du kan bli lei av det, men du kan glede deg over det. Nye opplevelser, nye steder, nye mennesker. En annen natur, et annet liv. Så mange interessante ting rundt deg, hvordan du kan hoppe over det, hvordan du ikke kan se?
Har du vært på fjellet? Dette er et eget emne som er verdig en hel historie. Når du en gang hadde dukket opp på en fjelltopp, og etter å ha sett skjønnheten i fjellandskap, er det umulig å glemme de følelsene av flukt og frihet, den følelsen av å overvinne seg selv og enhet med naturen. Hvordan kan du ikke gå etter dette til fjells?
Fjellet Altai. Foto av Boris Volchek.
Sjø ... Villstrand ved solnedgang. Du sitter på en klippe omgitt av Pizunda furutrær. Og bare måkene og lyden fra bølgene bryter stillheten. Vel, hvordan kan du nekte slike inntrykk?
Svartehavet ved solnedgang.
Min drøm - se verden i alle dens mangfold, enten det er svaberg og bøkeskog eller byer og mennesker, Russland eller andre land, og del inntrykkene dine med andre mennesker. Men alltid var hinderet spørsmålet om hvor man kan få tid eller penger, hvordan man kan kombinere vanlig liv og reise, jobbe med hennes korte ferie og en stadig påfyllende liste over steder å dra. Drømmen min er å finne svaret på dette spørsmålet.
Så hvorfor blogger jeg? Og så, hva du skal se etter svaret på spørsmålet er best i prosessen, i ferd med å realisere en drøm. Livet i seg selv fikk meg til å ta grep: reduksjonen i selskapet og spørsmålet, hva jeg skal gjøre videre: se etter en ny jobb eller ... Og så er det en vanvittig tanke - hvorfor ikke begynne å reise nå og skrive om den på bloggen? Gå for å møte drømmen din, og i det minste for en stund å være denne veldig reisende, lev livet til en slags blogger, forfatter, eventyrer som skriver en dagbok mellom å klatre på et fjell eller vente på solnedgang til neste bildegruppe. Så jeg bestemte meg for å prøve det! Spesielt siden jeg drømmer om det fra tidlig alder.
Jeg drømmer om at et slikt liv og blogg kunne gi meg muligheten til ikke å få kontorjobb senere, eller i det minste gi meg en ide om hvordan jeg gjør dette. I mellomtiden reiser jeg bare og gleder meg over drømmen.
Og jeg tror at i fremtiden vil jeg kunne realisere drømmen min ved å reise så ofte jeg vil og skrive fotohistorier under turene mine, sitte i en liten bungalow på stillehavskysten, eller i et telt på siden av et fjell i Himalaya.
