Estisk kultur: tradisjoner, trekk
Estisk kultur
En av de baltiske naboene til Russland, landet Estland, blir ofte gjenstand for vitser. Det ubehagelige og rolige temperamentet til innbyggerne manifesterer seg i alt, og derfor er den estiske kulturen et speilbilde av en nasjonal karakter. Estere er grundige, ærlige, nøye med detaljer, hardføre, klare til å bringe ting til slutt og veldig anstendige.
Erobrere og deres innflytelse
Estlands kultur har blitt dannet gjennom mange århundrer, og mange erobrere spilte en betydelig rolle i dens dannelse. På det ellevte århundre grunnla prins Jaroslav byen Tartu i en kampanje mot Chud, og de russiske neologismene fylte opp ordforrådet til innbyggerne i disse landene.
På 1200-tallet ble landet angrepet av korsfarerne, landene ble hjemsted for mange dansker og tyskere, noe som betyr at den estiske kulturen fikk nye injeksjoner i form av utenlandske skikker og ordre..
Det femtende århundre brakte en ny iver: Kristne klostre begynte å bli bygd rikelig, som også ble de første utdanningssentrene. I middelalderen fikk estisk kultur også byutvikling. Hanseatene som landet befant seg i ble grunnlagt for å beskytte progressive kjøpmenn fra føydale herrer, og medlemmene skaffet seg en ny europeisk livsstil.
UNESCO beskytter Tallinn
Verdens kulturarv viser det gamle sentrum av den estiske hovedstaden. Byggingen av de viktigste fasilitetene begynte på 1200-tallet, og Toompea Castle ble den aller første steinbygningen i Tallinn.
Gjester i hovedstaden gleder seg ikke mindre over kuppelkatedralen, reist i den gamle byen i samme historiske periode. Et viktig kulturminneområde i den nedre delen av gamle Tallinn er rådhusplassen med rådhusbygningen. Gotiske konturer av bygningen ser høytidelig og majestetisk ut. Området blir utrolig vakkert i juleferien, som er spesielt elsket av estere.
Møtt av klær
Nasjonale klær er en viktig del av kulturarven i det gamle Estland. I dag kan det sees hovedsakelig på museer, og for bare et århundre siden ble et folkedrakt ansett som elegante klær, og alle estere var forpliktet til å ha det etter alder. Jenter hadde på seg broderte skjorter og teppeskjørt. Smykkene deres var laget av sølv, og hodedekken vitnet om statusen til en gift dame. Menn kledde seg mer beskjedent, men uten seremoniell nasjonalt kostyme og for dem ikke en eneste feiring eller feiring.
Bilder